Lærebok: Patologi for helsefagene 2004,
og fem allmenlitterære bøker: “Men noen stener kan fly” 1986,
“Trollmann” roman 2008,
“Innspill fra Yttersia” 2012,
“Mannen som sprang for livet” i manuskript og “Vi kom oss aldri til Afrika” 2018.
På Vitenskap siden kan følgende leses.
“A Novel Effective Treatment of Advanced Prostate Cancer: A Singel Case Report” 2021.
Generell patologi for helsefagene – Akademika.no
—
Fem allmenlitterære bøker:
“Vi kom oss aldri til Afrika” 2018, ISBN-978-82-93235-32-3
“Innspill fra yttersia” 2012, ISBN 978-82-303-2101-0
“Tollmann” 2008, ISBN 978-82-7129-212-6
“Men noen stener kan fly” 1986, ISBN 82-00-07679-2
“Mannen som sprang for livet” i manuskript
“Vi kom oss aldri til Afrika” 2018
ISBN-978-82-93235-32-3
Fra baksiden av boken “Vi kom oss aldri til Afrika”.
To mennesker treffes i kafeteriaen på NTH i Trondheim. Hun er fysiker, han er tysklærer med nysgjerrighet for matematikk og fysikk. I denne kjærlighetshistorien handler det mye om matematiske ideer, om astro- og kvante-fysikk, og levende skildringer blir vi tatt med tilbake til hennes oppvekst i en liten småkirkelig bygd nordpå, med utstøtelse etter at hun fikk en sønn sytten år gammel. Når en ondartet føflekk med et slag forandrer livene deres smelter spørsmål-stillingene rundt matematikk, fysikk og Gud sammen i gripende samtaler.
“Innspill fra yttersia” 2012
ISBN 978-82-303-2101-0
Fra baksiden av boken “Innspill fra Yttersia”.
Rolf Seljelid har sin slekt fra Nord-Norge, med oppvekst og ungdomstid også i Trøndelag. Han har utdannelse fra Norge, Sverige og USA, professor i medisin. Universitetet i Tromsø fra 1971. Han har skrevet kronikker i Nordlys siden 70-tallet og har gitt ut to skjønnlitterære bøker “Men noen stener kan fly” 1986 og “Tollmann” 2008.
Han skriver i forordet: Jeg har samlet et utvalg av kronikker fra de siste 10 år, mest om landsdelen og om Tromsø, det er kjærlighetserklæringer til landsdelen, en del om Nor-Norges problemer og potensiale, om landsdelens gode fremtid – hvis vi skjøtter vårt hus. Litt om almene ting, som også har relevans for oss her i nord.
Den typiske nordlending er i bunnen religiøs. det kommer kanskje av at det fremdeles er mange nok som tjener sitt brød i kontakt med en sterk natur. Det fines ikke ateister blant sjarkfeskera og reingjetera. Grov i kjeften, ja vel, det forekommer, men det er noe annet. Som Arthur Arntzen har sagt: “Vi har overlevd på bainnskap og Guds-tru”. Derfor såpass mange ule- og påskekronikker. Det er noe der.
“Tollmann” 2008
ISBN 978-82-7129-212-6
Fra baksiden av boken “Tollmann – en dagbok”.
På en lukket institusjon sitter Jacob Tollmann og spekulerer. Og han skriver dagbok. Alt er språk. Kunst er språk. Matematikk er språk. Vitenskap er språk. Men intet språk er i stand til å gripe virkeligheten, bare brokker av den.
“Sikker kunnskap
intet menneske har kjent den,
eller noen gang vil
heller ikke om gudene
eller alt som det står
i menneskelig makt
å si noe om.
Og selv om vi – ved en tilfeldighet
sa noe som var virkelig sant
ville vi ikke selv forstå det.
For alt er vevd i et nettverk av gåter.”
– Xenofanes
Jeg beklager å måtte meddele at dette er omtrent så langt som vi er kommet, totusenfemhundre år senere.
“Men noen stener kan fly” 1986
ISBN 82-00-07679-2
Fra baksiden av boken “Men noen stener kan fly”.
Kan stener fly? Eller sagt anderledes:
Er verden alltid slik vi tror den er?
På en poetisk, undrende og underfundig måte gir forfatteren oss i disse små tekstene del i sine svar på slike spørsmål.
Skjønt svar? Hans poeng er at det vi kanskje synes er innlysende, ikke alltid er det ved nærmere ettertanke og etterprøving. Det vi tror er et vanlig fly oppe i luften, kan vise seg å være noe helt annet. Svarene kan med andre ord avhenge av øynene som ser. Og kanskje fins det ingen svar. Heller ikke vitenskapen er alltid i stand til å svare oss. Vitenskap bygger ofte på forutsetninger som gjør at svarene må bli av en bestem type. Andre typer svar vil mange kanskje kalle myter. Men er myter bare noe man levde i for lenge siden? Kanskje er myter noe positivt, noe nødvendig. Rammen som Seljelid tar opp disse og andre spørsmål innenfor, er årstidenes gang – særlig i Nord-Norge, der han bor. I tekstene går naturskildring, undring og dypsindig ettertanke opp i en enhet som vil glede og provosere.
Rolf Seljelid er professor i medisin ved Universitetet i Tromsø. Tekstene i denne boken bygger på kåserier hold i NRK radio i 1983/84 under vignetten “Tanker i tiden”.